Ettertanke

ISWC : T-310.252.175-1

Ettertanke by Vaccinius

ETTERTANKE

Håpet som går, som var og er blitt borte på et vis,
det har i minnet sin særdeles vanskelige pris.
Der er et tap, og med det tap en myndighets fallitt,
og til å leve med er verden sånn som den er blitt.
Men der er tro og håp og kjærlighet i alt som er,
og det er måte på å være menneske og kjær.

Og selv om dagen ikke var til seg å gi i kast,
kan hende var det ikke veldig godt, det håp som brast.
Men tro består, og ikke er det avhengig av vei,
en får se opp fram, og finne på, som snill og grei.
For der er tro og håp og kjærlighet i alt som er,
og det er måte på å være menneske og kjær.

Og selv om troen på det gagne ikke lenger er
så skal en slettes ikke glemme det å være kjær.
Mister en tro så er det noe som har kommet bort
og det er alltids så fordi en hendelse ble gjort.
Og der er tro og håp og kjærlighet i alt som er,
og det er måte på å være menneske og kjær.

Hva en skal ikke miste er sin kjærlighet og pris,
det selv om prisen tapes i ens virke og ens vis.
Mister en smak er løpet kjørt og livet er gått tapt.
Det er i sjelen det må ei bli kjedelig og slapt.
Så der er tro og håp og kjærlighet i alt som er,
og det er måte på å være menneske og kjær.